Kortisoninjeksjon for Muskel- og Skjelett - Når er det riktig valg?
Jeg skal være ærlig:
Som terapeut er jeg generelt tilbakeholden med bruk av kortisoninjeksjoner.
Ikke fordi de alltid er feil.
Ikke fordi de er “farlige”.
Men fordi de ofte brukes som en rask løsning på problemer som egentlig krever en mer langsiktig tilnærming.
Samtidig mener jeg det er helt avgjørende at pasienter får god og balansert informasjon om injeksjonsterapi – slik at man kan ta en beslutning basert på kunnskap, ikke håp, frykt eller tilfeldige erfaringer.
Denne artikkelen er derfor ikke et ja eller nei til kortison.
Den er ment som et beslutningsgrunnlag.
Hva er egentlig en kortisoninjeksjon?
Kortison (kortikosteroid) er et betennelsesdempende legemiddel som ligner kroppens eget stresshormon, kortisol.
Når det injiseres i et ledd eller rundt en sene, virker det ved å dempe betennelsesreaksjoner og redusere smerte.
Det blandes ofte med lokalbedøvelse for raskere symptomlindring.
Viktig å presisere:
Det er en medisinsk behandling brukt innen ortopedi og revmatologi i over 70 år.
Hvorfor er jeg tilbakeholden?
Fordi forskning viser at effekten som oftest er:
Kortvarig
Symptomdempende
Ikke nødvendigvis sykdomsmodifiserende
Ved for eksempel kneartrose viser studier ofte smertelindring i 2–6 uker. Etter 3 måneder er forskjellen ofte liten sammenlignet med placebo eller andre tiltak.
Ved enkelte tilstander, som tennisalbue, kan kortison gi rask bedring – men dårligere langtidsresultater.
Det betyr ikke at injeksjoner er feil.
Men det betyr at vi må være realistiske.
Hva sier retningslinjene?
Internasjonale retningslinjer (blant annet NICE og amerikanske fagmiljøer) støtter bruk av kortisoninjeksjoner som:
👉 Kortvarig smertelindring
👉 Et supplement til annen behandling
👉 Når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt
De støtter ikke:
❌ Langvarig gjentatt bruk
❌ Rutinemessig bruk uten samtidig rehabilitering
❌ Bruk som eneste behandling
Det er et viktig skille.
Når kan det faktisk være fornuftig?
Selv om jeg er kritisk, finnes det situasjoner hvor jeg mener injeksjon kan være et godt valg:
Smerten er så høy at du ikke får startet rehabilitering
Søvn er betydelig påvirket
Det er tydelig betennelsesaktivitet
Du har forsøkt konservativ behandling uten ønsket effekt
Du ikke er aktuell for kirurgi
I slike tilfeller kan injeksjonen skape et “vindu” hvor man får redusert smerte nok til å jobbe mer aktivt med årsaken til problemet.
Men nøkkelen er dette:
Den må brukes som en del av en plan - Ikke som en gjentatt løsning.
Hva er risikoen?
De fleste tåler kortison godt, men det er viktig å kjenne til risikoen.
Vanlige reaksjoner
Midlertidig økt smerte første 1–3 dager (omtrent 1 av 5)
Forbigående ansiktsrødme
Midlertidig økning i blodsukker hos diabetikere
Lokale risikoer
Hudmisfarging
Fettvevsatrofi
Svekkelse av senevev
I sjeldne tilfeller senebrudd
Svært sjelden infeksjon
Ved gjentatte injeksjoner
Noen studier har vist økt brusktap ved hyppige injeksjoner over tid i artroseledd.
Dette er en av grunnene til at man bør være forsiktig med “vedlikeholdsinjeksjoner”.
Hva med kirurgi senere?
Forskning viser at injeksjoner tett opptil planlagt leddkirurgi kan øke infeksjonsrisiko.
Derfor anbefales det ofte å unngå injeksjon de siste 3–6 månedene før planlagt kirurgi.
Dette er viktig å vite før man takker ja.
Det viktigste: En informert beslutning
Jeg tror ikke på å si:
“Du bør ta sprøyten.”
Men jeg tror på å si:
“Her er fordelene. Her er risikoen. Her er alternativene. Hva er viktig for deg?”
God behandling handler om mer enn smertereduksjon.
Det handler om langsiktig funksjon, belastningstoleranse og livskvalitet.
Så – når er det riktig valg?
Kortisoninjeksjon kan være riktig når:
✔ Smerten hindrer nødvendig fremgang
✔ Du forstår at effekten sannsynligvis er midlertidig
✔ Det inngår i en plan for videre rehabilitering
✔ Risikoen er gjennomgått og vurdert
Det er sjelden riktig som førstevalg alene - Og sjelden riktig som gjentatt løsning uten strategi.
Min holdning – oppsummert
Jeg er ikke motstander av injeksjoner.
Men jeg er motstander av ukritisk bruk.
Når vi tar beslutninger basert på kunnskap – ikke bare håp – øker sjansen for at vi tar gode valg for kroppen på lang sikt.
Ønsker du en vurdering?
Har du fått tilbud om kortisoninjeksjon – eller vurderer det selv?
Jeg hjelper deg gjerne med en grundig vurdering der vi ser på:
Diagnose
Belastningsmønster
Alternativer
Risiko
Langsiktig plan
Slik at du kan ta en trygg og informert beslutning.
Referanser
McAlindon, T.E., LaValley, M.P., Harvey, W.F., Price, L.L., Driban, J.B., Zhang, M., & Ward, R.J. (2017). Effect of intra-articular triamcinolone vs saline on knee cartilage volume and pain in patients with knee osteoarthritis: A randomized clinical trial. JAMA, 317(19), 1967–1975.
Najm, A., Alunno, A., Gwinnutt, J.M., Weill, C., & Berenbaum, F. (2021). Efficacy of intra-articular corticosteroid injections in knee osteoarthritis: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Joint Bone Spine, 88(4), 105198.
Cushman, D.M., Kobayashi, J.K., Wheelwright, J.C., English, J., Monson, N., Teramoto, M., Dunn, R., Lash, M., & Zarate, M. (2023). Prospective evaluation of pain flares and time until pain relief following musculoskeletal corticosteroid injections. Sports Health, 15(2), 227–233.
Dean, B.J.F., Lostis, E., Oakley, T., Rombach, I., Morrey, M.E., & Carr, A.J. (2014). The risks and benefits of glucocorticoid treatment for tendinopathy: A systematic review of the effects of local glucocorticoid on tendon. Seminars in Arthritis and Rheumatism, 43(4), 570–576.
Bisset, L., Beller, E., Jull, G., Brooks, P., Darnell, R., & Vicenzino, B. (2006). Mobilisation with movement and exercise, corticosteroid injection, or wait and see for tennis elbow: Randomised trial. BMJ, 333, 939.
Mohamadi, A., Chan, J.J., Claessen, F.M., Ring, D., & Chen, N.C. (2017). Corticosteroid injections give small and transient pain relief in rotator cuff tendinosis: A meta-analysis. Clinical Orthopaedics and Related Research, 475(1), 232–243.
Hopewell, S., Keene, D.J., Marian, I.R., Dritsaki, M., Heine, P., Cureton, L., Dutton, S.J., Dakin, H., Carr, A., Hamilton, W., & Hansen, Z. (2021). Progressive exercise compared with best practice advice, with or without corticosteroid injection, for rotator cuff disorders (GRASP): A multicentre, pragmatic, 2×2 factorial, randomised controlled trial. The Lancet, 398(10298), 416–428.
Tarar, M.Y., Malik, R.A., & Charalambous, C.P. (2023). Bleeding complications in patients on warfarin undergoing joint injection/aspiration: A systematic review and meta-analysis. Rheumatology International, 43(2), 245–251.
Habib, G., Jabbour, A., Artul, S., & Hakim, G. (2014). Intra-articular methylprednisolone acetate injection at the knee joint and the hypothalamic–pituitary–adrenal axis: A randomized controlled study. Clinical Rheumatology, 33(1), 99–103.
Choudhry, M.N., Malik, R.A., & Charalambous, C.P. (2016). Blood glucose levels following intra-articular steroid injections in patients with diabetes: A systematic review. JBJS Reviews, 4(3), e5.
National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (2022). Osteoarthritis in over 16s: Diagnosis and management (NG226). London: NICE.
Kloppenburg, M., Kroon, F.P., Blanco, F.J., Doherty, M., Dziedzic, K.S., Greibrokk, E., Haugen, I.K., Herrero-Beaumont, G., Jonsson, H., Kjeken, I., & Maheu, E. (2019). 2018 update of the EULAR recommendations for the management of hand osteoarthritis. Annals of the Rheumatic Diseases, 78(1), 16–24.
