Kjevesmerter - Dette må du vite

Har du smerter i kjeven når du tygger? Klikking når du åpner munnen? Hodepine, øresus eller stiv nakke som ikke gir seg?

Da kan plagene komme fra kjeveleddet (TMJ) eller muskulaturen rundt. Tilstander i dette området kalles samlet for TMD (temporomandibulær dysfunksjon).

Hos Hvaler Kiropraktikk ser vi jevnlig pasienter med kjeveplager – ofte uten at de selv vet at kjeven er årsaken til symptomene.

Hva er kjeveleddet (TMJ)?

Kjeveleddet er leddet mellom underkjeven og tinningbenet. Det er et komplekst glide- og hengselledd som:

  • Lar deg åpne og lukke munnen

  • Bevege kjeven side til side

  • Skyve kjeven frem og tilbake

Leddet har en bruskskive som fungerer som støtdemper og sørger for jevn bevegelse. Rundt leddet ligger sterke tyggemuskler (masseter, temporalis, pterygoideus m.fl.) som står for kraften.

Kjeveleddet er tett koblet til:

  • Trigeminusnerven (ansiktets hovednerve)

  • Nakke og øvre del av ryggen

  • Ørestrukturer

Derfor kan problemer i kjeven gi symptomer flere steder i hodet og nakken.

Hva er TMD?

TMD er en samlebetegnelse på smertefulle og ikke-smertefulle tilstander i:

  • Tyggemuskulaturen

  • Selve kjeveleddet

  • Bruskskiven (disc)

  • Tilknyttede strukturer

Det er faktisk den nest vanligste muskel- og skjelettlidelsen etter korsryggsmerter.

Hvor vanlig er det?

Den store OPPERA-studien viser at:

  • Ca. 4 % utvikler TMD hvert år

  • 65 % får tilbakevendende smerter

  • Kvinner rammes opptil 4 ganger oftere

  • Hyppigst i alderen 35–44 år

Vanlige symptomer ved kjeveproblematikk

  • Smerter foran øret

  • Klikking eller knepping i leddet

  • Følelse av at kjeven “låser seg”

  • Redusert gapeevne

  • Hodepine (særlig tinningregion)

  • Øresus (tinnitus)

  • Tannverk uten tannårsak

  • Nakkesmerter

Forskning viser også at personer med TMD oftere har nakkesmerter og nedsatt funksjon i øvre del av nakken.

Hva kan forårsake TMD?

Det finnes sjelden én enkelt årsak. Ofte er det en kombinasjon av:

  • Tanngnissing eller tannebitting (bruksisme)

  • Stress og muskelspenning

  • Langvarige tannbehandlinger

  • Traumer mot hode eller nakke

  • Dårlig nakkefunksjon

  • Overbelastning

  • Hormonelle faktorer

  • Sentral sensitisering ved langvarige smerter

To hovedtyper av TMD

1️⃣ Muskelrelatert (myogen)

Dette er den vanligste formen. Smerten sitter hovedsakelig i muskulaturen.

Typisk:

  • Ømhet i tyggemuskler

  • Refererte smerter til tinning, øre eller tenner

  • Ofte relatert til stress og tannebitting

2️⃣ Leddrelatert (artrogen)

Her sitter problemet i selve kjeveleddet eller bruskskiven.

Typisk:

  • Klikkelyder

  • Låsningsfølelse

  • Smerte ved åpning

  • Redusert gapeevne

Når bør du oppsøke hjelp?

Du bør få det vurdert dersom:

  • Smertene varer mer enn noen uker

  • Du har låsning i kjeven

  • Du får hodepine som ikke gir seg

  • Du har kombinert kjeve- og nakkesmerter

  • Du merker tydelig redusert gapeevne

Hvordan undersøkes kjeven hos oss?

En grundig vurdering består av:

  • Kartlegging av symptomer og utløsende faktorer

  • Måling av gapeevne og sidebevegelser

  • Palpasjon av kjeveledd og tyggemuskler

  • Vurdering av nakke og holdning

  • Testing av styrke og kontroll

Vi vurderer både selve leddet og samspillet med nakken – fordi disse strukturene påvirker hverandre.

Behandling av kjeveplager

Behandlingen avhenger av hvilken type TMD du har, men kan inkludere:

✔️ Informasjon og veiledning

Forståelse av smerte og belastningsmønster.

✔️ Manuell behandling

Mobilisering av kjeveledd og nakke, samt behandling av muskulatur.

✔️ Øvelser

  • Kjevekontroll

  • Mobilitet

  • Styrke

  • Avspenning og pust

✔️ Belastningsstyring

Redusere tannebitting, tyggegummi, harde matvarer i en periode.

✔️ Samarbeid med tannlege

Ved behov for bittskinne ved nattlig gnissing.

Kirurgi vurderes kun i sjeldne og alvorlige tilfeller.

Kjeve og stress – en viktig sammenheng

Mange med kjeveplager har:

  • Høyt stressnivå

  • Dårlig søvn

  • Spenningshodepine

Kjeven er et av de vanligste stedene kroppen lagrer spenning. Derfor er stressmestring og pust ofte en viktig del av behandlingen.

Kan dette behandles effektivt?

Ja – i de aller fleste tilfeller.

Studier viser god effekt av:

  • Manuell behandling kombinert med øvelser

  • Nakkebehandling ved samtidig nakkedysfunksjon

  • Atferdsendring ved bruksisme

Jo tidligere man tar tak i problemet, desto enklere er det å få kontroll.

Sliter du med kjeven?

På Hvaler ser vi ofte at pasienter går lenge før de får vurdert kjeven som årsak.

Hvis du kjenner deg igjen i symptomene over, kan det være lurt å få det undersøkt.

👉 Bestill time hos Hvaler Kiropraktikk og få en grundig vurdering av kjeve og nakke.

Referanser

Dworkin, S.F., & LeResche, L. (1992). Research diagnostic criteria for temporomandibular disorders: Review, criteria, examinations and specifications. Journal of Craniomandibular Disorders, 6(4), 301–355.

Schiffman, E. et al. (2014). Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) for Clinical and Research Applications. Journal of Oral & Facial Pain and Headache, 28(1), 6–27.

ICOP (2020). International Classification of Orofacial Pain, 1st edition. Cephalalgia, 40(2), 129–221.

Slade, G.D. et al. (2016). Painful temporomandibular disorder: Decade of discovery from the OPPERA studies. Journal of Dental Research, 95(10), 1084–1092.

National Institutes of Health (2018). Prevalence of temporomandibular joint and muscle disorders.

Olivo, S.A. et al. (2010). The association between neck disability and jaw disability. Journal of Oral Rehabilitation, 37(9), 670–679.

Fernández-de-Las-Peñas, C., & Von Piekartz, H. (2020). Temporomandibular Disorders: A Manual Therapy Approach. Elsevier.

Calixtre, L.B. et al. (2019). Effects of cervical manual therapy on temporomandibular disorders: Systematic review. Journal of Oral Rehabilitation, 46(10), 915–927.

Vier, C. et al. (2019). Dry needling for myofascial temporomandibular disorders: A systematic review. Journal of Bodywork & Movement Therapies, 23(3), 673–679.

Lindfors, E. et al. (2019). Therapeutic exercises in temporomandibular disorders: Randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation, 33(3), 470–482.

Greene, C.S., & Obrez, A. (2015). Treating temporomandibular disorders with anterior repositioning splints: A critical review. Journal of the American Dental Association, 146(10), 713–720.

Herrera-Valencia, A. et al. (2020). Effectiveness of conservative treatments for TMD: Systematic review and meta-analysis. Journal of Clinical Medicine, 9(6), 1791.

Martins, W.R. et al. (2016). The role of education and self-management in temporomandibular disorders. Journal of Oral Rehabilitation, 43(6), 435–442.

Forrige
Forrige

Nakkesmerter som stråler ned i armen - nerve i klem?

Neste
Neste

Kortisoninjeksjon for Muskel- og Skjelett - Når er det riktig valg?