Korsryggsmerter i Unge Idrettsutøvere - når det er mer enn bare “voksesmerter”
De siste årene har jeg sett en tydelig økning i unge idrettsutøvere som oppsøker meg med korsryggsmerter. Det er ærlig talt litt sårende å se hvor mange det gjelder – spesielt fordi mange av disse plagene kunne vært forebygget med bedre belastningsstyring.
Ungdom som trener mye, vokser raskt og samtidig skal prestere på høyt nivå, er en sårbar gruppe. De er ikke «små voksne». Kroppen deres er under utvikling – og tåler belastning annerledes.
Så hva er egentlig vanlig – og når bør vi reagere?
Hvor vanlig er korsryggsmerter hos unge idrettsutøvere?
Studier viser at:
Mellom 48–60 % av ungdomsidrettsutøvere rapporterer korsryggsmerter i løpet av ett år
I enkelte idretter (f.eks. roing og kastidretter) er tallene enda høyere
Hos barn og ungdom har korsryggsmerter oftere en spesifikk årsak enn hos voksne
I motsetning til voksne – hvor 5–15 % av ryggplager har en konkret patologi – kan opptil 70 % av barn og ungdom med ryggsmerter ha en identifiserbar strukturell årsak.
Den vanligste årsaken: Stressreaksjon i ryggvirvelen (spondylolyse)
Den vanligste årsaken til langvarige korsryggsmerter hos unge idrettsutøvere er en stressreaksjon i bakre del av ryggvirvelen, ofte kalt:
Spondylolyse
Dette er i praksis en overbelastningsskade i en liten del av virvelen som heter pars interarticularis.
I idretter med mye bakoverbøy (ekstensjon) – som turn, cricket, håndball, fotball, friidrett og dans – er denne typen skade spesielt vanlig.
En studie viste at 40 % av ungdom med korsryggsmerter over to uker i ekstensjonsidretter hadde spondylolyse på MR.
Hvorfor skjer dette?
Benvev er levende vev. Det tilpasser seg belastning – men bare hvis belastningen økes gradvis.
Skader oppstår når:
Belastningen øker for raskt
Kroppen ikke får nok restitusjon
Energintaket er for lavt
Søvn er utilstrekkelig
Utøveren er midt i en vekstspurt
En viktig faktor er såkalte belastningstopper– brå økninger i treningsmengde eller intensitet. Forskning viser at skader ofte oppstår 1–4 uker etter en slik økning
Lav energitilgjengelighet (REDs)
En annen undervurdert faktor er ernæring.
Hvis energiforbruket overstiger energiinntaket over tid, kan kroppen begynne å «spare» på ikke-essensielle funksjoner. Det kan føre til:
Hormonelle endringer
Redusert beintetthet
Økt risiko for stressfrakturer
Dette er kjent som Relative Energy Deficiency in Sport (REDs), og er godt dokumentert i nyere konsensus fra IOC
Ikke all korsryggsmerte er Stressreaksjoner
Det er viktig å understreke:
Ikke alle unge med ryggsmerter har spondylolyse.
Andre vanlige årsaker kan være:
Nonspesifikke mekaniske ryggsmerter
Skivesmerter
Scheuermanns sykdom
Skoliose
Inflammatoriske tilstander
Derfor er en grundig klinisk vurdering avgjørende.
Når bør man ta det på alvor?
Følgende symptomer bør vurderes nøye:
Smerter som forverres ved bakoverbøy
Ensidig, lokalisert smerte
Smerter som lindres i hvile
Smerter som varer mer enn 2–3 uker
Røde flagg (som nattlige smerter, feber, vekttap, nevrologiske symptomer) skal alltid tas alvorlig
Trenger man MR?
MR er den mest presise metoden for å vurdere benstress i rygg hos unge. Den kan vise:
Benmargsødem (tidlig fase)
Ufullstendig stresslinje
Komplett brudd
MR har høy sensitivitet og spesifisitet sammenlignet med CT
Men: Bildediagnostikk er ikke alltid nødvendig. Klinisk vurdering styrer behovet.
Hva er prognosen?
Den gode nyheten:
90–98 % returnerer til idrett etter konservativ behandling
Tidlig diagnose og riktig belastningsstyring gir best prognose
Men:
Langtidsoppfølging viser at opptil 40–45 % kan få tilbakevendende plager hvis belastningen ikke håndteres riktig.
Hva innebærer behandlingen?
Behandling handler sjelden om fullstendig hvile.
Rehabiliteringen deles ofte inn i faser:
Beskytte og avlaste
Gjenopprette bevegelseskontroll
Bygge styrke og kapasitet
Gradvis tilbakeføring til idrett
Kontroll → kaos (sportsspesifikke krav)
Belastning skal økes kontrollert. Man skal ikke endre intensitet, frekvens og volum samtidig
Det viktigste: Belastningsstyring
Den kanskje viktigste lærdommen er denne:
Skader skjer når belastning overstiger kapasitet.
Ungdom trenger:
Gradvis progresjon
Restitusjon
Nok mat
Nok søvn
Åpen dialog mellom trener, foreldre og behandler
Målet er ikke bare å få dem tilbake i spill - Målet er å sørge for at det ikke skjer igjen.
Oppsummering
Korsryggsmerter er svært vanlig hos unge idrettsutøvere
Den vanligste spesifikke årsaken er benstress (spondylolyse)
Belastningsspiker og lav energitilgjengelighet er viktige risikofaktorer
Tidlig vurdering gir bedre prognose
Riktig rehabilitering og belastningsstyring er avgjørende
Trenger du vurdering?
Hvis du eller barnet ditt har vedvarende korsryggsmerter i forbindelse med idrett, er det lurt å få det vurdert tidlig.
Tidlig intervensjon gir raskere vei tilbake – og mindre risiko for langvarige plager.
Ta gjerne kontakt for en vurdering.
Referanser
O’Sullivan K, O’Keeffe M, Forster BB, Qamar SR, van der Westhuizen A, O’Sullivan PB. Managing low back pain in active adolescents. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2019;33:102–121.
Chaabeni A, Kalai A, Megdiche I, Migaou H, Jellad A, Frih ZBS. Prevalence and associated factors of low back pain among adolescent athletes from an athletics club: A cross-sectional study. Open Access Libr J. 2023;10:e9722.
Nitta T, Sakai Y, Goda Y, et al. Prevalence of symptomatic lumbar spondylolysis in pediatric patients. Orthopedics. 2016;39(3):e434–e437.
Selhorst M, Fischer A, MacDonald J. Prevalence of spondylolysis in symptomatic adolescent athletes: An assessment of sport risk in nonelite athletes. Clin J Sport Med. 2019;29(5):421–426.
Shah KC, Kothari MK, Prabhoo T, Nene AM. Spondylolysis among fast bowlers: Approach to management. J Postgrad Med Educ Res. 2017;49(4):186–193.
Choi JH, Ochoa JK, Lubinus A, Timon S, Lee YP, Bhatia NN. Management of lumbar spondylolysis in the adolescent athlete: A review of over 200 cases. Spine J. 2022;22(10):1628–1633.
Hulin BT, Gabbett TJ, Blanch P, Chapman P, Bailey D, Orchard JW. Spikes in acute workload are associated with increased injury risk in elite cricket fast bowlers. Br J Sports Med. 2014;48(8):708–712.
Mountjoy M, Ackerman KE, Bailey DM, et al. 2023 International Olympic Committee’s (IOC) consensus statement on relative energy deficiency in sport (REDs). Br J Sports Med. 2023;57(17):1073–1097.
Koh E, Walton ER, Watson P. VIBE MRI: an alternative to CT in the imaging of sports-related osseous pathology? Br J Radiol. 2018;91(1088):20170815.
Kasamasu T, Ishida Y, Sato M, Mase Y, Sairyo K. Rates of return to sports and recurrence in pediatric athletes after conservative treatment for lumbar spondylolysis. Spine Surg Relat Res. 2022;6(5):540–544.
Selhorst M, Rodenberg R, Padgett N, Fischer A, Ravindran R, MacDonald J. An alternative model of care for the treatment of adolescent athletes with extension-based low back pain: A pilot study. Int J Sports Phys Ther. 2021;16(1):227–235.
Overley SC, McAnany SJ, Andelman S, et al. Return to play in adolescent athletes with symptomatic spondylolysis without listhesis: A meta-analysis. Global Spine J. 2018;8(2):190–197.
