Har du blitt møtt av en Frossen Skulder? - Dette bør du vite
Har du fått beskjed om at du har frossen skulder?
Eller lurer du på hvorfor skulderen din gradvis har blitt både vond og stiv – uten at du egentlig kan peke på en konkret skade?
Da er du ikke alene.
Frossen skulder (også kalt adhesiv kapsulitt) er en av de mest misforståtte skuldertilstandene vi ser. Den kan være svært smertefull, vare lenge – og skape mye frustrasjon.
La oss rydde litt i begrepene.
Hva er egentlig frossen skulder?
Frossen skulder er en tilstand hvor leddkapselen i skulderen blir:
Betent
Fortykket
Strammere enn normalt
Skulderleddet er omgitt av en kapsel som holder leddet stabilt. Ved frossen skulder skjer det en betennelsesprosess i denne kapselen, som over tid kan føre til arrdannelse og stramhet.
Resultatet?
Sterke smerter
Nattesmerter
Gradvis økende stivhet
Vansker med å løfte armen
Vansker med å rotere armen utover
Det spesielle er at både aktiv og passiv bevegelse er begrenset. Det betyr at også når noen andre prøver å bevege armen din, stopper det.
Hvem får frossen skulder?
Typisk ser vi dette:
Alder 40–65 år
Vanligst rundt 50 år
Rammer kvinner oftere enn menn
2–5 % av befolkningen rammes
Men det finnes også risikofaktorer.
Økt risiko ved:
Diabetes (opptil 5 ganger høyere risiko)
Stoffskiftesykdom
Hjerte-/karsykdom
Etter operasjon eller immobilisering
Etter mindre skulderskader
Personer med diabetes får ofte et mer langvarig og mer krevende forløp.
Hvorfor får man det?
Det ærlige svaret? Vi vet ikke helt..
Forskning tyder på at tilstanden er multifaktoriell – altså at flere mekanismer spiller inn:
Immunologiske faktorer
Metabolske faktorer (blodsukker spiller en rolle)
Mekaniske belastninger
Mulig genetisk disposisjon
I den tidlige fasen ser vi en tydelig betennelsesprosess i kapselen. Senere utvikles arrvev og stramhet.
Dette forklarer hvorfor smerte og stivhet oppfører seg forskjellig i ulike faser.
De tre fasene av frossen skulder
En viktig ting å forstå er at frossen skulder ikke er én statisk tilstand. Den utvikler seg over tid.
1️⃣ Den smertefulle fasen
Gradvis økende smerter
Ofte sterke nattesmerter
Smerten kan være konstant
Små, plutselige bevegelser kan være ekstremt smertefulle
I denne fasen er betennelsen dominerende.
2️⃣ Den stive fasen
Mindre smerte
Mer uttalt stivhet
Bevegelsen stopper brått
Vansker med påkledning, bilkjøring, løft
Her dominerer arrdannelse og kapselstramhet.
3️⃣ Opptiningsfasen
Smertene avtar
Gradvis bedring av bevegelighet
Kan ta lang tid
Hvor lenge varer det?
Dette er kanskje det viktigste spørsmålet.
Det klassiske svaret er 1–2 år.
Men nyere forskning viser at:
Gjennomsnittlig varighet er rundt 30 måneder
Noen har symptomer i 4 år
Enkelte kan ha restplager enda lenger
Den gode nyheten: De fleste får betydelig bedring over tid.
Den mindre gode nyheten: Det kan ta lenger tid enn man skulle ønske.
Må man ta MR?
Nei.
Frossen skulder er en klinisk diagnose. Det betyr at diagnosen stilles basert på:
Sykehistorie
Undersøkelse
Global bevegelsesinnskrenkning (spesielt utadrotasjon)
Normal røntgen
MR og ultralyd kan vise forandringer, men er ikke nødvendig for å stille diagnosen i de fleste tilfeller.
Viktig: Det er en eksklusjonsdiagnose
Før man konkluderer med frossen skulder må man utelukke:
Artrose
Brudd
Luksasjon
Kreft (sjelden, men viktig å vurdere)
Avascular nekrose
Nevrologiske tilstander
Dette er grunnen til at en grundig vurdering er viktig.
Hva kan man gjøre?
Behandling avhenger helt av hvilken fase du er i.
Dette er avgjørende.
I den smertefulle fasen:
Her er hovedmålet å dempe smerte og betennelse.
Relativ avlastning
Smertelindring
Eventuelt kortisoninjeksjon
Unngå aggressiv stretching
Ja – du leste riktig - Å presse hardt på bevegelse i denne fasen kan faktisk gjøre vondt verre.
I den stive fasen:
Når betennelsen har roet seg, kan man begynne mer strukturert arbeid med:
Mobilisering
Gradvis stretching
Funksjonell trening
Her gir fysioterapi og målrettet opptrening mer mening.
Kommer det til å bli helt bra?
De fleste får god funksjon tilbake.
Men:
Ikke alle får 100 % bevegelighet
Diabetes kan gi mer langvarige plager
Tidlig svært sterke smerter kan være en negativ prognostisk faktor
Likevel:
Dette er ikke en farlig tilstand.
Det fører ikke til leddødeleggelse.
Det gir ikke varig strukturell skade.
Det viktigste: Forstå hva som skjer
Det jeg ser oftest i klinikken er ikke bare smerte – men frustrasjon.
“Hvorfor går det ikke over?”
“Er det noe alvorlig?”
“Burde jeg trent mer?”
“Har jeg gjort noe feil?”
Å forstå fasene, tidsforløpet og hva kroppen faktisk gjør, reduserer bekymring betydelig.
Og det er ofte halve behandlingen.
Når bør du få det vurdert?
Du bør få skulderen vurdert dersom:
Du har hatt gradvis økende smerter og stivhet
Du ikke får løftet armen normalt
Du har nattesmerter
Du har diabetes og utvikler skuldersmerter
Du er usikker på hva som foregår
Riktig vurdering tidlig kan spare deg for mye frustrasjon – og feilbehandling.
Referanser
Zuckerman JD, Rokito A. Frozen shoulder: a consensus definition. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2011;20(2):322–325.
Itoi E, Arce G, Bain GI, et al. Shoulder stiffness: current concepts and concerns. Arthroscopy. 2016;32(7):1402–1414.
Kraal T, et al. Pathophysiology of frozen shoulder: a systematic review. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2020.
Cho CH, et al. The pathophysiology and clinical implications of adhesive capsulitis. Clinics in Orthopedic Surgery. 2018.
De la Serna D, et al. Adhesive capsulitis of the shoulder: review of pathophysiology and management. EFORT Open Reviews. 2021.
Hand C, Clipsham K, Rees JL, Carr AJ. Long-term outcome of frozen shoulder. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2008.
Wong CK, Levine WN, Deo K, et al. Natural history of frozen shoulder: fact or fiction? A systematic review. Physiotherapy. 2017.
Juel NG, et al. Very high prevalence of frozen shoulder in patients with type 1 diabetes of long duration. Journal of Shoulder and Elbow Surgery. 2017.
Zreik NH, et al. Adhesive capsulitis of the shoulder and diabetes: a meta-analysis. Diabetic Medicine. 2016.
Challoumas D, et al. Comparison of treatments for frozen shoulder: a systematic review and meta-analysis. JAMA Network Open. 2020.
Saltychev M, et al. Effectiveness of hydrodilatation in adhesive capsulitis: systematic review and meta-analysis. Scandinavian Journal of Surgery. 2018.
Lewis J. Frozen shoulder contracture syndrome – aetiology, diagnosis and management. Manual Therapy. 2015.
