Ultraprosessert mat: Hva fant The Lancet-studien – og hva betyr det for helsen din?

Jeg er ikke ernæringsfysiolog.

Jeg jobber som kiropraktor, og hverdagen min handler primært om muskel- og skjelettplager. Men jeg er ekstremt interessert i hvordan kosthold påvirker resten av kroppen – ikke bare vekt og blodsukker, men inflammasjon, restitusjon, smerteopplevelse og generell helse.

Derfor syntes jeg det var spesielt interessant da The Lancet publiserte sin nye artikkelserie om ultraprosessert mat.

Dette ble raskt omtalt som «The Lancet-studien». Men hva fant de egentlig?

La oss rydde litt i begrepene.

Først: Dette var ikke én enkelt studie

Det er viktig å forstå at dette ikke var én ny klinisk studie.

Det var en større gjennomgang av eksisterende forskning – en artikkelserie hvor forskere oppsummerte:

• Store befolkningsstudier

• Meta-analyser

• Data fra ulike land og kontinenter

• Langtidsoppfølging av kosthold og sykdom

Med andre ord: et forsøk på å samle det vi vet per i dag.

Hva er egentlig ultraprosessert mat?

Begrepet kommer fra det som kalles NOVA-klassifiseringen – et system som deler mat inn etter graden av prosessering.

Ultraprosessert mat er typisk:

• Industrielt fremstilt

• Består av mange ingredienser

• Inneholder tilsetningsstoffer, smakstilsetninger og stabilisatorer

• Designet for lang holdbarhet og høy smakelighet

Eksempler kan være:

• Brus og energidrikker

• Ferdigretter og ferdigpizza

• Snacks og godteri

• Mange frokostblandinger

• Prosesserte kjøttprodukter

Det handler altså ikke bare om at maten er “laget”, men at den er kraftig industrielt sammensatt.

Hva fant forskerne?

Når man ser på den samlede forskningen, fant man en konsistent sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for:

• Overvekt og fedme

• Type 2-diabetes

• Hjerte- og karsykdom

• Enkelte kreftformer

• Depresjon

• Tidligere død

Jo større andel av kostholdet som besto av ultraprosessert mat, jo høyere var risikoen – i gjennomsnitt.

I flere vestlige land utgjør ultraprosessert mat nå over halvparten av energiinntaket.

Det er ganske oppsiktsvekkende.

Betyr dette at ultraprosessert mat forårsaker sykdom?

Her må vi være presise.

De fleste studiene er observasjonelle. Det betyr at de viser sammenhenger – ikke direkte årsak.

Personer som spiser mye ultraprosessert mat kan også:

• Bevege seg mindre

• Ha høyere stressnivå

• Ha andre livsstilsfaktorer som påvirker helsen

Forskerne forsøker å justere for dette, men man kan aldri eliminere all usikkerhet.

Så vi har ikke et absolutt “bevis”.
Men vi har et tydelig mønster.

Og når mange store studier over tid peker i samme retning, begynner det å bli relevant – særlig på befolkningsnivå.

Hvorfor er dette interessant for meg som kiropraktor?

Fordi kosthold påvirker mer enn bare kroppsvekt.

Vi vet at:

• Systemisk inflammasjon påvirker smerte

• Metabolsk helse påvirker restitusjon

• Søvn, energinivå og livsstil henger tett sammen

Når jeg møter pasienter med langvarige plager, ser jeg ofte at helheten betyr noe.

Jeg mener ikke at kosthold “fikser” ryggsmerter.
Men jeg mener det påvirker kroppen mer enn vi tidligere har tenkt.

Derfor er denne typen forskning interessant.

Hva betyr dette i praksis?

Dette handler ikke om å bli fanatisk.

Det handler heller ikke om å aldri spise pizza igjen.

Men det kan være nyttig å reflektere over hvor stor andel av kostholdet som består av:

• Ferdigprodukter

• Sterkt prosesserte snacks

• Mat med lang ingrediensliste og mange tekniske navn

En enkel tommelfingerregel kan være:

Kunne jeg laget noe lignende hjemme med råvarer?

Hvis svaret er nei – og ingredienslisten er lang og vanskelig å forstå – er det sannsynligvis ultraprosessert.

Oppsummert

The Lancet-serien viser at:

• Høyt inntak av ultraprosessert mat er konsistent assosiert med dårligere helse

• Det er blitt en dominerende del av kostholdet i mange land

• Forskningen viser sammenheng, men ikke endelig årsak

For meg handler dette ikke om skremsel.

Det handler om å forstå hvordan moderne livsstil påvirker kroppen – og bruke kunnskap til å ta bedre, mer bevisste valg.

Ikke perfekte valg.
Men litt bedre valg.

Referanser

Monteiro CA, Cannon G, Levy RB, et al. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition. 2019;22(5):936–941.

Monteiro CA, Cannon G, Levy RB, Moubarac JC, Louzada MLC, Rauber F, et al. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition. 2019;22(5):936–941.

Lane MM, Davis JA, Beattie S, et al. Ultra-processed food and chronic non-communicable diseases: A systematic review and meta-analysis of 43 observational studies. Obesity Reviews. 2021;22(3):e13146.

Pagliai G, Dinu M, Madarena MP, et al. Consumption of ultra-processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Nutrition. 2021;125(3):308–318.

Srour B, Fezeu LK, Kesse-Guyot E, et al. Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ. 2019;365:l1451.

Srour B, Fezeu LK, Kesse-Guyot E, et al. Ultra-processed food consumption and risk of type 2 diabetes among participants of the NutriNet-Santé prospective cohort. JAMA Internal Medicine. 2020;180(2):283–291.

Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, et al. Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: an inpatient randomized controlled trial. Cell Metabolism. 2019;30(1):67–77.

Elizabeth L, Machado P, Zinöcker M, Baker P, Lawrence M. Ultra-processed foods and health outcomes: a narrative review. Nutrients. 2020;12(7):1955.

The Lancet. Ultra-processed foods and human health. The Lancet. 2025; Series on ultra-processed foods.