Spondyloartritt og ryggsmerter – symptomer, diagnose og behandling

Skrevet av Martin Helgesen

Langvarige ryggsmerter er veldig vanlig, og hos de fleste skyldes det heldigvis ikke alvorlig sykdom. Men hos noen kan ryggsmertene være et tegn på en betennelsestilstand i kroppen – det vi kaller spondyloartritt.

Dette er en gruppe revmatiske sykdommer som kan påvirke rygg, bekken, ledd, sener og noen ganger også hud, øyne og tarm. Utfordringen er at mange går lenge med symptomer før de får riktig diagnose. I flere studier er det vist at det ofte tar mange år før tilstanden blir fanget opp.

I dette innlegget går vi gjennom:

  • hva spondyloartritt er

  • hvilke symptomer du bør være oppmerksom på

  • hvordan det utredes

  • hva som finnes av behandling

  • og hvorfor det er viktig å skille dette fra “vanlige” ryggplager

Hva er spondyloartritt?

Spondyloartritt (SpA) er en samlebetegnelse på en gruppe betennelsesrelaterte sykdommer som ofte overlapper hverandre. Disse kan ramme:

  • Rygg og bekken

  • Ledd i armer og bein

  • Sene-/senefester

  • Hud

  • Øyne

  • Tarm

Kort sagt: dette er ikke bare en “ryggdiagnose” – det er en systemisk betennelsestilstand som kan vise seg på flere måter.

Den varianten man oftest snakker om ved ryggplager er:

Aksial spondyloartritt (axSpA)

Dette betyr at betennelsen hovedsakelig sitter i:

  • ryggraden

  • bekkenleddene (sacroiliacaledd / SI-ledd)

  • og noen ganger i festene der sener og leddbånd fester seg til skjelettet

En mer kjent undertype er:

Bekhterevs sykdom / ankyloserende spondylitt

Dette er den mer “klassiske” formen, der man etter hvert også kan se tydelige forandringer på røntgen. Men det er viktig å vite at man kan ha sykdommen lenge før røntgen viser noe. Derfor brukes ofte også MR i utredning.

Hvorfor er dette viktig?

Fordi mange med aksial spondyloartritt går lenge uten å bli oppdaget.

I presentasjonen du la ved, trekkes det frem at det internasjonalt i snitt kan ta flere år fra symptomstart til diagnose. Det betyr at mange går lenge med smerter, stivhet og redusert funksjon – uten å vite hvorfor.

Tidlig oppdagelse er viktig fordi riktig oppfølging kan:

  • redusere smerter

  • bedre funksjon og livskvalitet

  • hjelpe deg å holde deg mer aktiv

  • og i noen tilfeller bidra til å bremse sykdomsutvikling

Typiske symptomer på aksial spondyloartritt

Det som ofte skiller denne typen ryggsmerter fra “vanlig” mekanisk ryggvondt, er at smertene gjerne har et mer betennelsespreget mønster.

Vanlige tegn kan være:

1. Langvarige ryggsmerter

Ryggsmerter som har vart i mer enn 3 måneder.

2. Stivhet om morgenen

Du føler deg ofte stiv og “låst” når du våkner, og det kan ta en stund før kroppen kommer i gang.

3. Bedring ved bevegelse

Mange opplever at det løsner når de beveger seg, trener eller kommer i aktivitet.

4. Lite bedring av hvile

I motsetning til mange mekaniske plager, blir man ofte ikke nødvendigvis bedre av å bare hvile.

5. Nattlige smerter

Smertene kan være verre om natten eller tidlig morgen.

6. Debut i yngre alder

Symptomene starter ofte før 40-årsalder.

7. Smerter i seteregionen

Noen beskriver dype smerter i setet / bekkenet, noen ganger vekslende fra side til side.

Men det er ikke bare ryggen som kan gi hint

Det som ofte gjør denne typen sykdom litt “tricky”, er at den ikke alltid oppfører seg som en ren rygglidelse.

Andre symptomer som kan være relevante:

Hevelse i ledd

For eksempel:

  • kne

  • ankel

  • håndledd

  • tær eller fingre

Smerter i senefester (entesitt)

Typiske steder:

  • akillessenen

  • under hælen

  • rundt knær

  • albuer

“Pølsefingre” eller “pølsetær” (daktylitt)

Hele fingeren eller tåen kan bli hoven og øm.

Spondyloartritt kan også henge sammen med andre ting i kroppen

Dette er kanskje noe av det viktigste å være klar over.

Noen personer med aksial spondyloartritt har også eller har hatt:

Psoriasis

Hudsykdom med røde, flassende utslett.

Betennelse i øyet (uveitt)

Typisk:

  • rødt øye

  • smerte

  • lysømfintlighet

  • tåkesyn

Tarmsykdom

Som for eksempel:

  • Crohns sykdom

  • ulcerøs kolitt

Dette betyr ikke at alle med disse plagene har spondyloartritt – men det kan være en viktig del av puslespillet.

Hvem får dette?

Aksial spondyloartritt kan ramme både menn og kvinner.

Tidligere har man ofte tenkt at dette først og fremst rammer menn, men nyere kunnskap viser at kvinner også kan være betydelig påvirket – og dessverre ser det ut til at kvinner oftere får forsinket diagnose. Dette kan blant annet skyldes at symptomene noen ganger presenterer seg litt annerledes, og at funn på blodprøver eller røntgen ikke alltid er like tydelige.

Hvordan stilles diagnosen?

Dette er et viktig poeng:

Det finnes ingen enkelt test som “beviser” diagnosen alene

Diagnosen stilles som regel ved å se på hele bildet, altså en kombinasjon av:

  • sykehistorie

  • symptommønster

  • klinisk undersøkelse

  • blodprøver

  • bildediagnostikk (røntgen/MR)

Det er altså ikke slik at én blodprøve eller ett bilde alene alltid gir svaret.

Hva ser man etter i undersøkelsen?

En klinisk vurdering kan blant annet inkludere:

  • bevegelighet i rygg og nakke

  • hvordan bekken/rygg oppfører seg ved belastning

  • stivhet og funksjon

  • ømhet over senefester og ledd

  • andre tegn på betennelsessykdom

I tillegg vil man ofte spørre om:

  • familiehistorie

  • psoriasis

  • øyeproblemer

  • mage-/tarmplager

  • tidligere episoder med uforklarlig stivhet eller betennelse

Blodprøver

Blodprøver kan være nyttige, men de er ikke perfekte.

Man kan blant annet se på:

  • CRP

  • SR

  • HLA-B27

Hva er HLA-B27?

HLA-B27 er en genetisk markør som er vanligere hos personer med aksial spondyloartritt.

Men viktig:

  • Du kan ha sykdommen uten å være HLA-B27 positiv

  • og du kan være HLA-B27 positiv uten å ha sykdommen

Så dette er bare én del av vurderingen – ikke hele svaret.

Røntgen eller MR – hva er forskjellen?

Røntgen

Røntgen brukes ofte for å se etter mer etablerte forandringer, særlig i SI-leddene (bekkenleddene).

MR

MR er ofte mer sensitivt tidlig i forløpet og kan vise:

  • aktiv betennelse

  • beinmargsødem

  • tidlige forandringer før røntgen blir tydelig

Derfor kan en person ha tydelige symptomer og likevel “normal” røntgen i tidlig fase.

Betyr diagnosen at ryggen alltid blir stiv og “låst”?

Nei – og dette er veldig viktig å få frem.

Mange forbinder denne diagnosen med bilder av veldig stiv rygg eller såkalt “bambusrygg”, men:

Ikke alle utvikler dette

Mange lever godt med sykdommen, spesielt når den oppdages og følges opp tidlig. Risiko for progresjon varierer fra person til person.

Hva hjelper ved aksial spondyloartritt?

Behandling handler ofte om å kombinere flere ting.

1. Bevegelse og trening

Dette er en av de viktigste delene av behandlingen.

Målet er ofte å:

  • bevare bevegelighet

  • redusere stivhet

  • bedre funksjon

  • opprettholde styrke og kapasitet

  • holde kroppen i gang over tid

Trening må tilpasses den enkelte, men handler ofte om:

  • bevegelighet

  • styrke

  • holdning

  • pust/brystkassebevegelighet

  • generell fysisk aktivitet

  • kondisjon

Dette er sjelden en diagnose hvor løsningen er å “spare ryggen mest mulig”. Tvert imot er riktig aktivitet ofte svært viktig.

2. Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs)

For mange er dette første medikamentelle steg.

Eksempler kan være:

  • ibuprofen

  • naproksen

  • diklofenak

  • celecoxib (m.fl.)

Disse kan hos mange gi god lindring av:

  • smerte

  • stivhet

  • betennelsespregede plager

Men slike medisiner passer ikke for alle, og bør alltid vurderes opp mot:

  • mage/tarm

  • blodtrykk

  • nyrer

  • hjerte/kar

  • andre medisiner du bruker

3. Biologiske medisiner / immunmodulerende behandling

Hvis plagene er tydelige nok og sykdommen er bekreftet, kan noen få tilbud om mer spesialisert behandling via revmatolog.

Dette kan for eksempel være:

  • TNF-hemmere

  • IL-17-hemmere

  • andre immunmodulerende medisiner

Dette er behandling som brukes når symptomene og sykdomsaktiviteten tilsier det – og som for mange kan gi betydelig bedre kontroll på sykdommen.

Viktig: Ikke all ryggsmerte hos disse pasientene skyldes sykdommen

Dette er et veldig godt poeng fra presentasjonen:

Selv om man har aksial spondyloartritt, betyr ikke det at all vond rygg skyldes betennelse

Man kan også få:

  • vanlige mekaniske ryggplager

  • muskelspenninger

  • irritasjon fra skiver eller ledd

  • overbelastning

  • sensibilisering / fibromyalgilignende plager

  • i noen tilfeller mer alvorlige ting som fraktur eller infeksjon

Dette er en viktig grunn til at god klinisk vurdering fortsatt er viktig – også hos personer som allerede har fått diagnosen.

Når bør man mistenke at det er mer enn “vanlig ryggvondt”?

Det kan være lurt å få det vurdert nærmere hvis du har flere av disse punktene:

  • ryggsmerter i mer enn 3 måneder

  • stivhet om morgenen

  • bedring av bevegelse

  • lite bedring av hvile

  • symptomer startet før 40 år

  • smerter dypt i setet / bekkenet

  • psoriasis

  • episoder med rødt, smertefullt øye

  • mage-/tarmbetennelse

  • hevelse i ledd eller smerter i senefester

  • familiehistorie med Bekhterevs, psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom

Hva er min rolle som kiropraktor?

Min rolle er ikke nødvendigvis å “sette den endelige revmatologiske diagnosen” alene – men å være med på å:

  • fange opp mønstre som ikke passer helt med vanlig ryggvondt

  • gjøre en grundig klinisk vurdering

  • vurdere om videre utredning er aktuelt

  • hjelpe deg med riktig vei videre

  • og samtidig jobbe med det som faktisk påvirker deg i hverdagen:

    • smerte

    • funksjon

    • bevegelighet

    • belastningstoleranse

    • trening og mestring

Noen ganger handler det om å berolige og forklare. Andre ganger handler det om å si:
“Dette bør vi se nærmere på.”

Oppsummert

Spondyloartritt er en gruppe betennelsesrelaterte sykdommer som kan påvirke rygg, bekken, ledd, sener, hud, øyne og tarm.

Det viktigste å huske er dette:

  • Langvarige ryggsmerter er ikke alltid “bare stiv rygg”

  • Morgenstivhet, nattlige smerter og bedring ved bevegelse kan være viktige tegn

  • Psoriasis, uveitt og tarmplager kan være relevante spor

  • Det finnes ingen enkelt test som alene stiller diagnosen

  • Tidlig oppdagelse kan gjøre en stor forskjell

  • Trening og riktig oppfølging er sentralt

Lurer du på om dette kan gjelde deg?

Hvis du kjenner deg igjen i dette – spesielt om du har langvarige ryggplager kombinert med stivhet, psoriasis, øyeplager eller tarmplager – kan det være verdt å få det vurdert nærmere.

Du trenger ikke gå og lure på det alene.

Referanser

  • Sewell J. The Spondyloarthropathy Playbook: Diagnosis, Treatment & Beyond. Kursmateriale / presentasjon.

  • Zhao SS, Pittam B, Harrison NL, Ahmed AE, Goodson NJ, Hughes DM. Diagnostic delay in axial spondyloarthritis: a systematic review and meta-analysis.

  • Poddubnyy D, et al. Predictors of radiographic progression in axial spondyloarthritis.

  • Ward MM, et al. Treatment recommendations for ankylosing spondylitis and axial spondyloarthritis.

  • Dagfinrud H, et al. Physiotherapy interventions in ankylosing spondylitis.

  • Roberts S, et al. MRI assessment in axial spondyloarthritis.

Martin Helgesen
Neste

Ultraprosessert mat og testosteron – hvordan påvirker kostholdet mannens helse?