Lyskesmerter hos idrettsutøvere – årsaker, behandling og trygg retur til trening

Lyskesmerter er en av de vanligste plagene jeg ser hos spesielt hockeyspillere, men også andre idrettsutøvere som driver med raske retningsforandringer, sprint og spark. Det er en kompleks region der mange strukturer møtes – muskler, sener, ledd, bekken og mage – og derfor kan smerten noen ganger føles både diffus og vanskelig å forstå.

Her får du en oversikt over hva lyskesmerter er, hvorfor de oppstår, hvordan vi vurderer dem – og hva som skal til for å komme trygt tilbake til aktivitet.

Hvorfor oppstår lyskesmerter?

De vanligste typene (DOHA-klassifikasjonen)

1. Adduktor-relaterte smerter
Dette er den klart vanligste varianten. Gir typisk vondt ved trykk på innsiden av lysken og smerte når du presser beina sammen.

2. Iliopsoas-relaterte smerter
Ofte mer fremside hofte, irritasjon i hoftebøyeren, typisk vondt ved høye kneløft eller spark.

3. Inguinal-relaterte smerter
Smerter i “lyskeporten”, ofte mer diffuse, kan forveksles med “sporthernier”.

4. Symfyse-relaterte smerter
Smerter på symfysen; ofte et resultat av overbelastning eller manglende kontroll mellom bekken- og hoftebevegelser.

5. Hofterelaterte årsaker
Labrum, bruskskader, morfologiske varianter eller artrose hos eldre utøvere.

Mange strukturer som møtes i dette området og det omtales ofte derfor som “the Bermuda triangle of sports medicine”

Hvem får lyskesmerter?

I følge forskning er lyskeplager:

• 4. mest vanlig skade i profesjonell fotball

• 3. mest vanlig i australsk fotball

• Svært utbredt i hockey

Det som også er viktig å merke seg, er at nesten 24 % får tilbakevendende problemer, noe som understreker viktigheten av riktig behandling og opptrening.

Hvorfor skjer det? – Belastning, teknikk og kontroll

Lyskesmerter handler sjelden om “én muskel som er svak”. Det legges stor vekt på intersegmental kontroll – altså hvordan bekken, hofte, kne og fot jobber sammen

Forskning viser at utøvere med langvarige lyskeplager ofte har:

• Dårlig kontroll mellom overkropp og bekken

• Redusert evne til å stabilisere hoften ved raske retningsforandringer

• Svakhet i adduktorene (innside lår)

• Belastningsfeil over tid

Dette betyr at behandlingen ikke bare handler om styrke – men hvordan hele kroppen beveger seg.

Hva skjer når man får vondt?

For mange starter det som litt “stramhet” i lysken, men vedvarer dette, utvikler det seg ofte til:

• Vondt å skyte ball

• Vondt å sprinte

• Vondt ved retningsforandringer

• Smerter når man presser beina sammen

Langvarige plager betegnes som Long-standing adductor-related groin pain (LARGP), definert som vedvarende smerter i adduktorene med smerte ved styrketesting

Når er operasjon aktuelt ved lyskesmerter?

For de aller fleste med lyskesmerter er konservativ behandling – altså riktig opptrening, belastningsstyring og eventuelt manuell behandling – det som gir best resultater. Forskningen i presentasjonen viser at styrke av adduktorene, bedre samspill mellom hofte og bekken, og progresjon mot idrettsspesifikke krav gir gode og varige effekter. Likevel finnes det situasjoner hvor operasjon kan være nødvendig, spesielt dersom det foreligger mer alvorlige skader eller hvis fremgangen uteblir etter en grundig og riktig gjennomført rehabilitering.

Operasjon vurderes som regel ved:

• Adduktorrupturer eller større seneavrivninger

• Inguinalrelaterte problemer/sporthernier som ikke responderer på trening

• Labrumskader i hoften, særlig ved mekaniske låsninger eller dyp leddsmerte

• Vedvarende smerter der belastning, rehabilitering og styrketrening ikke gir bedring

Forskning viser også at rehabiliteringstid etter operasjon vanligvis er lengre enn ved ikke-kirurgisk behandling. For profesjonelle fotballspillere er typisk tid til retur etter kirurgi rundt 12 uker, mens ikke-operativ behandling ofte gir retur mellom 6–10 uker. Det er derfor viktig å vurdere helheten før man går til kirurgi.

Operasjon bør alltid vurderes i tett samarbeid mellom behandler, kirurg og utøver, og først etter en grundig klinisk vurdering, riktige tester og en målrettet rehabiliteringsperiode. I praksis betyr det at det store flertallet ikke trenger operasjon – og at god, strukturert opptrening er den mest effektive og tryggeste veien tilbake til idrett.

Hvordan undersøker jeg som kiropraktor dette?

Jeg har en strukturert tilnærming som jeg følger i klinikken:

1. Klinisk undersøkelse

• Palpasjon av muskulatur og sener

• Adduktorstyrke (kort og lang vektarm)

• Hoftebøyer-testing

• Funksjonelle tester (squat, single leg squat, hopp)

2. Vurdering av bevegelsesmønster

Jeg ser på:

• Hvordan hofte og bekken samarbeider

• Linear sprintteknikk

• Retningsforandringer

3. Belastningshistorikk

Endringer i treningsmengde er en vanlig årsak til irritasjon.

4. Bildediagnostikk

MR vanligvis ikke er nødvendig i retur-til-spill-vurderinger, og brukes helst kun ved mistanke om alvorlig skade

Hva er viktig i opptrening?

1. Styrke av adduktorene (innside lår)

Dette er helt sentralt for både behandling og forebygging. Øvelser inkluderer:

• Kort vektarm adduksjon

• Lang vektarm adduksjon (Copenhagen progressjoner)

• End-range styrke

2. Kontroll mellom mage/bekken/hofte

F.eks.:

• Modifiserte “hundreds”

• Dead bug-varianter

• Anti-rotasjon og anti-lateralfleksjon

3. Styrking av setemuskler (abduktorer)

Gluteus med og gluteus max (setemuskler) er avgjørende for stabilitet og kontroll, spesielt ved løp og retningsforandringer.

4. Løpsmekanikk og sprinttrening

Her benytter man en progresjonsmodell

Level 1: Kontroll og basestyrke

Level 2: Linieær løping og toleranse

Level 3: Multidireksjonelle bevegelser og høy intensitet

Når kan du returnere til trening eller kamp?

Retur-til-spill vurderes etter:

✔ Symmetrisk styrke

Målet er ofte 90–100 % av motsatt side.

✔ Ingen smerte på testing

✔ God kvalitet på retningsforandringer og sprint

✔ Trygghet hos utøveren selv

Psykologisk readiness er en viktig faktor

Typisk tid til full retur:

Fra 6–12 uker, avhengig av skadeomfang og nivå.

Hvordan kan jeg hjelpe deg som kiropraktor?

Som erfaren kiropraktor med interesse for hofte-, kne- og ankelproblematikk jobber jeg med:

• Klinisk kartlegging av årsaken til smerten

• Behandling av muskulatur og ledd

• Trykkbølge ved senebetennelser eller langvarige plager

• Øvelsesbasert rehabilitering skreddersydd til deg

• Opptrening mot idrettsspesifikke krav

• Belastningsstyring gjennom prosessen

Målet mitt er ikke bare å få deg smertefri – men å gjøre deg sterkere og tryggere enn før skaden.

Når bør du oppsøke hjelp?

Du bør få vurdering hvis:

• Smerten har vart mer enn 1–2 uker

• Smerten kommer tilbake hver sesong

• Du ikke klarer å sprinte eller skyte uten smerte

Referanseliste

1. Bizzini M. The groin area: the Bermuda triangle of sports medicine? Br J Sports Med. 2011;45(1):1.

2. Bowman KF Jr, Fox J, Sekiya JK. A clinically relevant review of hip biomechanics. Arthroscopy. 2010;26(8):1118–29.

3. Brooks JH, Fuller CW, Kemp SP, Reddin DB. Epidemiology of injuries in English professional rugby union: part 1 match injuries. Br J Sports Med. 2005;39(10):757–66.

4. DeLang MD, Garrison JC, Hannon JP, McGovern RP, Sheedy PJ, Christoforetti JJ, et al. Midseason Screening for Groin Pain, Severity, and Disability in 101 Elite American Youth Soccer Players: A Cross-Sectional Study. Clin J Sport Med. 2021;Advance online publication.

5. Ekstrand J, Krutsch W, Spreco A, van Zoest W, Roberts C, Meyer T, et al. Time before return to play for the most common injuries in professional football: a 16-year follow-up of the UEFA Elite Club Injury Study. Br J Sports Med. 2020;54(7):421–6.

6. Emery CA, Meeuwisse WH, Powell JW. Groin and abdominal strain injuries in the National Hockey League. Clin J Sport Med. 1999;9(3):151–6.

7. Kerbel YE, Smith CM, Prodromo JP, Nzeogu MI, Mulcahey MK. Epidemiology of Hip and Groin Injuries in Collegiate Athletes in the United States. Orthop J Sports Med. 2018;6(5):2325967118771676.

8. Langhout R, Weir A, Litjes W, Gozeling M, Stubbe JH, Kerkhoffs G, et al. Hip and groin injury is the most common non-time-loss injury in female amateur football. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2019;27(10):3133–41.

9. Orchard J, Seward H. Epidemiology of injuries in the Australian Football League, seasons 1997–2000. Br J Sports Med. 2002;36(1):39–44.

10. Takaki S, Kaneoka K, Okubo Y, Otsuka S, Tatsumura M, Shiina I, et al. Analysis of muscle activity during active pelvic tilting in sagittal plane. Phys Ther Res. 2016;19(1):50–7.

11. Harøy J, Clarsen B, Wiger EG, Øyen MG, Serner A, Thorborg K, et al. The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. Br J Sports Med. 2019;53(3):150–7.

12. Franklyn-Miller A, Richter C, King E, Gore S, Moran K, Strike S, et al. Athletic groin pain (part 2): a prospective cohort study on the biomechanical evaluation of change of direction. Br J Sports Med. 2017;51(5):460–8.

13. King E, Franklyn-Miller A, Richter C, O’Reilly E, Doolan M, Moran K, et al. Clinical and biomechanical outcomes of rehabilitation targeting intersegmental control in athletic groin pain. Br J Sports Med. 2018;52(16):1054–62.

14. Krommes K, Bandholm T, Jakobsen MD, Andersen LL, Serner A, Hölmich P, et al. Dynamic hip adduction, abduction and abdominal exercises from the Holmich groin-injury prevention program are intense enough to be considered strengthening exercises. Int J Sports Phys Ther. 2017;12(3):371–80.

15. Morrissey D, Graham J, Screen H, Sinha A, Small C, Twycross-Lewis R, et al. Coronal plane hip muscle activation in football code athletes with chronic adductor groin strain during standing hip flexion. Man Ther. 2012;17(2):145–9.

16. Mosler AB, Weir A, Serner A, Agricola R, Eirale C, Farooq A, et al. Musculoskeletal Screening Tests and Bony Hip Morphology Cannot Identify Male Professional Soccer Players at Risk of Groin Injuries. Am J Sports Med. 2018;46(6):1294–305.

17. McCarthy Persson U, O’Sullivan RM, Morrissey D, Wallace J. The ability of athletes with long-standing groin pain to maintain a stable lumbopelvic position. Phys Ther Sport. 2017;23:45–9.

18. Serner A, Jakobsen MD, Andersen LL, Hölmich P, Sundstrup E, Thorborg K. EMG evaluation of hip adduction exercises for soccer players. Br J Sports Med. 2014;48(14):1108–14.

19. Thorborg K. Current Clinical Concepts: Exercise and Load Management of Adductor Strains, Adductor Ruptures, and Long-Standing Adductor-Related Groin Pain. J Athl Train. 2023;58(7–8):589–601.

20. van Klij P, Langhout R, van Beijsterveldt A, Stubbe J, Weir A, Agricola R. Do hip and groin muscle strength and symptoms change throughout a football season? J Sci Med Sport. 2021;doi:10.1016/j.jsams.2021.03.019.

21. Wörner T, Thorborg K, Clarsen B, Eek F. Hip and groin function and strength in male ice hockey players with and without problems in the previous season. Phys Ther Sport. 2021;52:263–71.

22. Falvey ÉC, King E, Kinsella S, Franklyn-Miller A. Athletic groin pain (part 1). Br J Sports Med. 2016;50(7):423–30.

23. Nevin F, Delahunt E. Adductor squeeze test values and hip ROM in Gaelic football athletes. J Sci Med Sport. 2014;17(2):155–9.

24. Nielsen MF, Ishøi L, Juhl C, Hölmich P, Thorborg K. Pain provocation tests and clinical entities in male football players with longstanding groin pain. Musculoskelet Sci Pract. 2023;63:102719.

25. Saper MG, Fantozzi P, Bompadre V, Racicot M, Schmale GA. Return-to-sport testing after MPFL reconstruction. Orthop J Sports Med. 2019;7(3):2325967119828953.

26. Vergani L, Cuniberti M, Zanovello M, Maffei D, Farooq A, Eirale C. Return to play in long-standing adductor-related groin pain: a Delphi study. Sports Med Open. 2022;8(1):11.

27. Waiteman MC, Garcia MC, Briani RV, Norte G, Glaviano NR, De Azevedo FM, Bazett-Jones DM. Reliability of hip strength measures from portable dynamometers: a systematic review. J Orthop Sports Phys Ther. 2023;53(11):655–72.