Hvordan stress, tanker og smerte henger sammen – mine refleksjoner som kiropraktor

Av Martin J. Helgesen

I klinikken møter jeg mange som kommer med smerter i rygg, nakke, hofter og skuldre – og ofte er fokuset naturlig nok på det fysiske. Men det er én viktig ting jeg ser igjen og igjen: hvordan vi har det mentalt påvirker kroppen mer enn mange tror.

Jeg er ikke psykolog, og driver ikke psykoterapi. Men jeg er svært interessert i hvordan helhetlig helse henger sammen – spesielt hvordan stress, søvn, tanker og mentale utfordringer kan forsterke eller vedlikeholde fysiske smerter. Denne sammenhengen er godt dokumentert i nyere forskning, og er et viktig verktøy i moderne muskelskjelettbehandling.

Dette innlegget bygger på et stort kunnskapsgrunnlag rundt mindfulness og stressregulering fra foredraget “The Mindfulness Revolution: Current evidence & Practical Applications for Pain and Stress Management” av Shrey Vazir Presentation%20Slides-16.

Hva er mindfulness – egentlig?

Mindfulness blir ofte misforstått som noe svevende, spirituelt eller ”zen-aktig”. Men i forskningen beskrives det ganske enkelt som:

Evnen til å være til stede i øyeblikket, med en åpen og ikke-dømmende oppmerksomhet.

Det innebærer ikke å ”tømme hodet”, men heller å:

  • legge merke til tanker og følelser uten å reagere automatisk

  • redusere indre stress og ”indre støy”

  • skape et lite mellomrom mellom det som skjer i kroppen og hvordan vi responderer på det

Forskning viser at hjernen faktisk endres av jevn praksis – blant annet i områder knyttet til stress, regulering, smerteopplevelse og emosjoner.

Hvorfor er dette relevant for smerter i muskler og ledd?

På flere av PDF-sidene beskrives hvordan smerte er både en fysisk og emosjonell opplevelse (IASP-definisjonen). Når stress, bekymringer eller søvnvansker er til stede, skjer ofte dette:

  • nervesystemet står mer ”på”

  • muskulatur spenner seg mer

  • hjernen blir mer sensitiv for signaler

  • smerteopplevelsen kan bli sterkere enn den faktiske vevstilstanden skulle tilsi

Studier blant annet at mindfulness:

  • Kan redusere smerteintensitet med 27-40%

  • Kan redusere smerteopplevelsens “ubehag med opptil 44-57%

  • Kan være like effektiv som kognitiv terapi for korsryggsmerter

  • Er anbefalt i retningslinjer for behandling av langvarige korsryggsmerter

Dette betyr ikke at smerte er “psykisk”, men at kroppen og hjernen jobber tett sammen. Ved å påvirke stressrespons, pust, oppmerksomhet og reaksjonsmønstre, kan man faktisk redusere smertesignalene i nervesystemet.

Stress – en undervurdert faktor i muskel- og skjeletthelse

WHO omtaler stress som en ”global helseepidemi”

Kronisk stress kan:

  • svekke søvn

  • øke muskelspenninger

  • påvirke immunrespons

  • øke risiko for langvarige smerter

  • øke risiko for utmattelse og nedstemthet

Totalt sett gjør det kroppen mindre robust og mer sårbar for overbelastning.

Mindfulness viser i store metastudier å være blant de mest effektive psykologiske tiltakene for generell mental helse, sammenlignet med over 400 andre intervensjoner.

Hva mindfulness ikke er

Myte-liste er viktig:

  • det handler ikke om å rense hjernen for tanker

  • det er ikke avslapning (selv om det ofte kan gi ro)

  • det er ikke religiøst

  • du trenger ikke sitte på en matte og meditere lenge

  • det er ikke hypnose

Det er et treningsverktøy for hjernen, akkurat som styrketrening er for musklene.

Hvordan kan dette brukes i en klinisk setting?

Jeg bruker ikke mindfulness som en erstatning for behandling – men som et tillegg når det er relevant, særlig hos pasienter som:

  • opplever mye stress

  • har vedvarende smerter som ikke matcher vevsskade

  • har søvnproblemer

  • kjenner at tankekjør, bekymringer eller frustrasjon påvirker smertene

  • ønsker et verktøy de kan bruke i hverdagen

Enkle øvelser jeg ofte anbefaler:

1. 2 minutter pustearbeid
Rolig, diafragmatisk pust som nedregulerer stress.

2. Mini-mindfulness
Gjør dagligdagse ting sakte og med tilstedeværelse (dusje, gå tur, pusse tenner osv.)

3. 4-7-8-pust eller box breathing
Effektivt for å roe kroppens alarmsystem.

Mindfulness er ikke for alle – og må brukes riktig

Det er viktig å understreke viktige forholdsregler:

  • Personer med PTSD, alvorlig depresjon eller traumehistorikk må være forsiktige

  • Enkelte kan reagere negativt på indre fokus

  • Trygghet og frivillighet er avgjørende

I slike tilfeller anbefaler jeg heller andre strategier, eller henviser videre ved behov.

Mindfulness for terapeuter – hvorfor det hjelper meg å hjelpe deg

Forskning rundt helsepersonell viser at mindfulness kan:

  • redusere risiko for utbrenthet

  • øke empati og relasjon til pasienter

  • styrke evnen til å håndtere stress

  • gjøre oss mer til stede og lyttende i konsultasjonen

Jeg praktiserer mindfullness på ukentlig basis, og føler dette er svært effektivt for megselv.

Dette gjenspeiler hvordan jeg ønsker å jobbe: med trygghet, tilstedeværelse og et helhetlig blikk på pasientens helse.

Oppsummering

Mindfulness er ikke et alternativ til vanlig behandling, men et kraftig tillegg for:

  • stressregulering

  • søvn

  • mental robusthet

  • smertehåndtering

Det passer ikke for alle, men for mange er det en praktisk og evidensbasert måte å gjøre kroppen mer motstandsdyktig og rolig på.

Målet er aldri å ”tenke bort” smerte, men å endre hvordan kroppen og hjernen reagerer på den.

Referanser

Taren AA, Creswell JD, Gianaros PJ. Dispositional mindfulness co-varies with smaller amygdala and caudate volumes in community adults. Biol Psychiatry. 2017.

Khoury B, Lecomte T, Fortin G, et al. Mindfulness-based therapy: A comprehensive meta-analysis. Clin Psychol Rev. 2013;33(6):763–771.

Ardebil MD, Banth S. Efficacy of mindfulness meditation on chronic pain: A systematic review. J Altern Complement Med. 2015.

Hilton L, Hempel S, Ewing BA, et al. Mindfulness meditation for chronic pain: Systematic review and meta-analysis. Pain. 2017.

Bajaj B, Gupta R, Pande N. Self-esteem mediates the relationship between mindfulness and well-being in chronic pain patients. Pain Med. 2015.

Hoffman BM, Papas RK, Chatkoff DK, Kerns RD. Meta-analysis of psychological interventions for chronic low back pain. Health Psychol. 2010.

Rush SE, Sharma M. Mindfulness-based stress reduction as a stress management intervention for healthy individuals: A systematic review. J Evid Based Integr Med. 2019.

Van Agteren J, Iasiello M, Lo L, et al. A systematic review and meta-analysis of psychological interventions to improve mental wellbeing. Nature Human Behaviour. 2021.

Zeidan F, Emerson NM, Farris SR, et al. Mindfulness meditation-based pain relief employs different neural mechanisms than placebo and sham mindfulness meditation. J Neurosci. 2015.

Zeidan F, Grant JA, Brown CA, McHaffie JG, Coghill RC. Mindfulness meditation-related pain relief: Evidence for unique brain mechanisms in the regulation of pain. J Neurosci. 2011.

Grant JA, Courtemanche J, Rainville P. A non-elaborative mental stance and decoupling of executive and pain-related cortices predicts low pain sensitivity in Zen meditators. Pain. 2011.

Cherkin DC, Sherman KJ, Balderson BH, et al. Effect of mindfulness-based stress reduction vs cognitive behavioral therapy or usual care on back pain and functional limitations in adults with chronic low back pain. JAMA. 2016;315(12):1240–1249.

Niazi AK, Niazi SK. Effects of mindfulness-based stress reduction on chronic illnesses: A systematic review. Int J Health Sci. 2011.

Lamothe M, Rondeau É, Malboeuf-Hurtubise C, et al. Mindfulness, self-compassion, and psychological well-being among health care professionals: A systematic review. Mindfulness. 2016.

Seppala EM, Hutcherson CA, Nguyen D, Doty JR, Gross JJ. Loving-kindness meditation: A tool to improve healthcare provider compassion, resilience, and patient care. J Altern Complement Med. 2014.

Forrige
Forrige

Osgood-Schlatter, Severs og voksesmerter: komplett guide for barn og unge

Neste
Neste

Trykkbølgebehandling - Hvordan det virker, og hva forskningen faktisk sier